Analyse av Henrik Ibsens "Et dukkehjem".

Henrik Ibsens ”Et dukkehjem” ble publisert 4. Desember 1879. Stykket handler hovedsakelig om forholdet mellom Nora og Helmer og hvordan de får til å leve sammen. ”Et dukkehjem” ble til i en kvinneemanipasjonens kamptid, i en tid da diskusjonen om kvinnens stilling i samfunnet var et stående tema i den offentlige debatt.

Hovedhandlingen handler om ekteparet Nora og Torvald Helmer. Nora er hjemmeværende og Torvald har akkurat fått ny jobb som banksjef. Nora lever i en urealistisk verden, for faren og Torvald har behandlet henne som et lite barn, men hun ville bevise at hun kunne gjøre nytte av seg og lånte mange penger på uærlig vis for å redde Torvald, som ikke engang visste han var syk. Nå har fortiden innhentet henne og sannheten truer med å komme frem.

Teksten starter in medias res. Det antydes i begynnelsen at Nora kommer til å få problemer utover i teksten, da hun allerede i begynnelsen innrømmer å ha forfalsket farens underskrift i forbindelse av et lån. Stykket er delt inn i tre akter.

Handlingen foregår over et døgn, og det hele er kronologisk oppbygd. Stykket har en hovedhandling som er bygd opp rundt Nora.

I første akt får vi presentert hvem som er med i skuespillet og hvor handlingen foregår, altså eksposisjonen. Handlingen er delt opp i tre akter. I første akt får vi presentert problemet, det bygger seg opp i andre akt og i tredje akt topper konflikten seg, ved at Nora ikke får tak i brevet som avslører hennes mørke hemmelighet. Konflikten presenteres gjennom dialog mellom Nora og Fru Linde, når at Nora sier hun har en gjeld. Intrigen settes i gang når Krogstad begynner å true Nora med å avsløre gjelden hennes, i første akt. Som i de aller fleste stykker Henrik Ibsen, blir det også her brukt retrospektiv teknikk. Selve rota til problemet ble laget for lenge siden. Spenningen når toppen når Helmer leser brevet og publikum ser reaksjonen. Vendepunktet kommer da han finner et nytt brev som innholder gjeldsbeviset. Dermed tror vi at alt skal bli bra og de får en lykkelig slutt, men Nora reagere på en annen måte enn hva man hadde forventet. Nora ser på Helmers reaksjon at han bare ser på henne som en pyntegjenstand. Det ender med at Nora forlater ham og barna, som da er løsningen.

Man får høre at Nora nevner ”det vidunderligste”, med det mener hun at Helmer skal respekter henne og se på henne som et ordentlig menneske. At han skal se at hun lånte pengene for hans skyld, selv om hun viste at det var ulovlig. Altså gjorde hun det av kjærlighet for sin mann og det var dette hun ville han skulle se. Stykket avslutter i en åpen slutt, siden man ikke får vite hva som vil skje med noen av dem i framtiden, om dem noen gang kanskje vil finne tilbake til hverandre.

Et dukkehjem er det første norske verk som bygger på borgerskapet i en tragedie. I tidligere tilfeller hadde kvinnene i det borgerlige samfunn vært tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. I Ibsens stykke kommer det til en håpløs konflikt mellom kvinnen og det bestående mannssamfunn. Nora er utad idealhustruen etter datidens normer. Hennes oppfatning av samfunnet med dets lover og regler er umoden og har uvanlig lite grunnlag i virkeligheten. Faren og ektemannen behandler henne som et ikke tenkende barn begge to.
Disse trekkene i boken vektlegges i stor grad, at tragediene ender i oppbrudd og at verdier går til grunne. Verden raser sammen for Nora fordi hun endelig er trofast mot det beste i seg selv. Hun seirer i nederlaget. Hun er nå på vei til å bli seg selv, viser framover mot en friere, sannere menskelighet i et sunnere samfunn. Nora svinger gjennom hele stykket mellom ytterligheter i håp/angst, lykke/fortvilelse, drøm om det vindunderligste og skarp virkelighetssand. Hele tiden på vei mot den nye Nora. Nora vokser seg helstøpt fra scene til scene. Noras mann Helmer behandler Nora på lik linje som hennes far, som en pyntegjenstand og uten egne meninger. Helmer kaller sin frue til stadig gjengang for hans lerkefugl og ekorn, noe som symboliserer deres forhold på en ”barnslig” måte. Helmer legger aldri tvil på at han misliker Noras lettsindige forhold til penger, i juletiden er han til og med engstelig for at hun skal spise kaker og godteri uten at han har latt henne få lov til det. Helmer ønsker å ha kontroll over alt Nora gjør. Dette beskriver miljøet i ”et dukkehjem” bra, at Nora blir behandlet som ett lite spedbarn hos både hennes far og mann. Dette forfølger Nora gjennom hennes oppdragelse, og Nora lever med det inntil det motsatte blir bevist, og det blir det.
Thorvald Helmer er gift med Nora Helmer og de har 3 barn. Hele skuespillet foregår i hjemmet til Thorvald og Nora. Handlingen foregår rundt jul. Thorvald er sjefen i huset og behandler barna og Nora som sine egne dukker. Han er en høyt respektert foretningsmann, og er veldig opptatt av å ha et godt rykte, han liker ikke å låne penger. Thorvald er en ganske egoistisk mann, han tenker først på seg selv og så på andre. Thorvald bestemmer over Nora, han sier hva hun skal gjøre og når hun skal gjøre det, nora skal bare være vakker og deilig. Han er akkurat blitt forfremmet til sjef i aksjebanken. Dette er første julen de har godt med penger. For kort tid siden var Thorvald syk, og var på helsereise til Italia. For å få finansiert dette må Nora låne penger, dette gjør hun av sakfører Krogstad, men Thorvald tror det er av faren. Spenningen i huset stiger betraktelig utover i skuespillet. Deres gode venn og doktor Rank forteller Nora at han er dødssyk. Det er flere underlige besøk av sakfører Krogstad utover i fortellingen. Thorvald vil sparke sakfører Krogstad og gi hans stilling til Fru Linde, en barndoms venn av Nora. Nora prøver febrilsk å overtale Thorvald til og ikke sparke Sakfører Krogstad, fordi Krogstad truer med å fortelle Helmer at det er han som pengen er blitt lånt av. De siste timene i stykke er veldig hektiske, Nora prøver å holde Helmer unna breve fra Krogstad, og tilslutt får helmer tak i brevet, reaksjonen hans er ved det første veldig intens, han blir kjempe sur. Utover i stykket forandrer Nora seg veldig og hun finner ut til slutt at hun ikke hører hjemme hos Helmer og velger å flytte fra ham.

Temaet i ”Et dukkehjem” er kvinneundertrykkelse og det var et av temaene realistene ofte tok opp i verkene sine. Kvinneundertrykking og kvinnens dårlige stilling i samfunnet var svært populært å skrive om i den tiden, fordi realistene ønsket å skrive tendensromaner der de gjerne ville tvinge sine syn med i samfunnsdebatten ved å skrive bl.a. dramaer om nettopp kvinnens stilling i samfunnet, moral/dobbeltmoral og klasse-/generasjonsskiller. Tematikken var gjerne konflikten mellom individ og samfunn.

Personlig syntes jeg at Et dukkehjem er et utrolig gjennomarbeidet stykke som er mye mer en det jeg kan gjengi her. Ikke nok med at det er gjennomarbeidet, men det er like aktuelt i dag som det var for over 100 år siden. Siden det er umulig å gjengi alle sidene ved samfunnet som skildres i et dukkehjem, må jeg holde meg til de klareste:

1. Det mannsdominerte samfunnet blir klart skildret i Et dukkehjem.

2. Kvinner er pynte- og lekegjenstander. Kort sagt, de er ikke mer enn dukker i sine egne dukkehjem.

3. En annen ting som er verdt å nevnes er at kjærligheten i slike dukkehjem kun er overfladisk. Det er en greie som skal få en velstående person til å se skikkelig ut og kjærlighet kan lett byttes ut mot ærbarhet.

Det siste som må gjøres rede for er dobbeltmoralen i samfunnet. Helmer synes for eksempel at Noras dokumentforfalskning er helt greit når han finner ut at ingen får vite om det, men hvis det hadde lekket ut hadde det vært helt uakseptabelt. Det er nettopp der dobbeltmoralen er skildret godt.

Ellers er det ikke mer å si enn at alle burde lese dette stykket, eller se filmatiseringen. Den er et prakteksemplar av at Henrik Ibsen var en svært smart mann som skrev gode, realistiske og aktuelle stykker både for datiden, nåtiden og fremtiden.

Jørgen, Marielle, Reidar og Sunniva