Spania 1937

Av Arnulf Øverland

Diktet har bakgrunn i borgerkrigen i Spania i 1936 – 1939. Krigen var preget av stor urettferdighet og dette var noe Arnulf Øverland ville få frem i lyset. Krigen brøt ut etter at en kommunistisk regjering vant valget. Opprørene gikk til opprør mot regjeringen med Franco i spissen med hjelp fra ”nøytrale land”. Flere land fordømte opprøret og ga humanitær hjelp, men ikke militær støtte.

1: Hva får du vite om borgerkrigen i Spania i dette dikte?

Jeg får et inntrykk av at borgerkrigen er grotesk og urettferdig ovenfor folket. Jeg får også en følelse av at det er mye ødeleggelse. Det trygge som fattigfolket før kunne vende seg til, var ikke lengre som det engang var siden kirken og presten var på opprørerens side.

2: Hva og hvem er det jeget kritiserer, og hvem sympatiserer han med?

Jeget i diktet kritiserer egentlig begge partene, men mest Franco og diktaturet. Vi ser det allerede i første strofe en krass kritikk da dikteren skriver at fedrelandskjærlighet er å herje sitt eget land ved hjelp av en fremmed hær. I andre strofe forteller Arnulf om prestene som støtter Francos ideer og sviker fattigfolket som før stolte på dem. Mens i tredje strofe forteller han om hvordan de fattige bøndene i Spania ønsket egen jord, men Franco ville ikke ha noe av det. I fjerde strofe beretter han om hvordan Franco hentet hjelp fra de ”nøytrale landene”. Som utstyrte han med våpen og militært mannskap. Femte strofe er et spark mot landene sto utenfor og så på dette skje, uten å gripe inn. Arnulf Øverland sympatiserer med folket og regjeringen.

3: Hva mener Øverland er årsaken til at land vil holde på nøytraliteten?

Han mente at årsaken var feighet. For de var redd for å bli innblandet i en stor krig, slik at deres fred ble brutt. Og kanskje var de redd for å få fiender.

4: Finn eksempler på ironi.

Hele diktet er skrevet i en ironisk tone. Eksempler på det er: ”Det er å slakte folk ned!
Det er å elske sitt land!”, ”At Jesus er glad i kanoner, det fikk vi se på ny!”, og når han omtaler Tyskland og Italia som nøytrale tropper er det også et tydelig tegn på ironi. Hele siste strofe er ironisk, det kan man spesielt se på den siste setningen. ”Endelig kan vi føre krig – uten at freden krenkes!”

5: Hva kan menes med ”nøytrale tropper”, når du vet at de nøytrale landene ikke sendte tropper til Spania?

De fleste landene sendt ikke tropper til Spania, det var fordi at de tenkte at de ikke skulle tilføre våpen eller militærstyrke. Og med det bli en mildere krig. Men Tyskland og Italia sendte både soldater og våpen, det førte til at en stor skjevfordelig til Francos fordel.

6: Diskuter hvordan dette diktet kan brukes som historisk kilde.

Dikteren er veldig partisk, dermed får vi kun et syn av saken. Men noe av det han sier er historisk riktige som ikke er partiske, slik som for eksempel at prestene tok Francos parti.

Arnulf Øverland

Arnulf Øverland ble født 27. April 1889 i Kristiansund og døde 25. Mars 1968 i Oslo. Han var forfatter, riksmålsmann og lyriker.

Arnulf ble født i Kristiansund, men vokste opp i Bergen i fattige kår. Far hans døde da Arnulf enda bare var et barn. Arnulf, hans to brødre og moren flyttet til Oslo da han var tolv år gammel. 22 år gammel var han uheldig, og fikk tuberkulose og ble lagt inn på et sanatorium på Kongsvinger. Samme år debuterte han som forfatter med samlingen ”Den ensomme fest”. Arnulf Øverland ble sentral innen diktning i mellomkrigstiden i Norge, og da særlig i det kommunistiske tidsskriftet ”Mot Dag”, og han stilte seg svært negativ mot nazismen. Dermed forlot han det kommunistiske ståstedet i løpet av ’30-tallet, og det på grunn av Stalins politikk i Sovjetreligionen.

Øverland ble i ’33 tiltalt for blasfemi etter foredraget ”Kristendommen, den tiende landeplage” han holdt i Studentersamfunnet i Oslo, etter annmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Arnulf ble imidlertid frifunnet, og er per dags dato den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge.

Mens 2. Verdenskrig pågikk skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Arnulf ble arrestert i 1941 og satt i Møllergaten 19, Grini og Sachsenhausen, men overlevde. Han spilte også en markant rolle i den norske språkstriden, men det var etter annen verdenskrig. Han var da formann i riksmålsforbundet, og senere i forfatterforeningen.

Av Sunniva, Marielle og Jørgen.