Nynorskoppgåver.

Substantiv

1.
Ein merknad – merknaden – merknader - merknadene
Ein gut –guten – gutar - gutane
Ei Oppgåve – oppgåva – oppgåver - oppgåvene
Eit album – albumet – album - albuma
Ein villa – villaen – villaer - villaene
Eit tre – treet – tre – trea
Ein deltakar – deltakaren – deltakarar – deltakarane
Ein son – son – sonen – søner – sønene
Ei meining – meininga – meiningar – meiningane.

2.
Eit teater – teatret – teater – teatra
Ein artikkel – artikkelen – artiklar – artiklane
Ei dotter – dottera – døtrer – døtrene
Ein far – faren – fedrar – fedrane
Ein sko – skoen – sko – skoa
Ein stad – staden – stader – stadene

Verb
1.
Å hente – hentar – henta – har henta
Å kjøpe – kjøper – kjøpte – har kjøpt
Å reparere – reparerer –reparerte – har reparert
Å danse – dansar – dansa – har dansa
Å leve – lever – levde – har levd
Å sy – syr – sydde – har sydd
Å lyse – lyser – lyste – har lyst
Å dømme – dømmer – dømte – har dømt

2.
Å kjøre – kjører – kjørde – har kjørt
Å køyre – køyrer – køyrde – har køyrt
Å sjå – ser – såg – har sett
Å gjere – gjer – gjorde – har gjort
Å halde – held – heldt – har halde
Å treffe – treffer – trefte – har treft
Å arbeide – arbeider – arbeidde – har arbeidd
Å bruke – brukar – bruka – har bruka
Å vere – er – var – har vore
Å svare - svarar – svara – har svara


Oversetning

Turar arrangerast.
Grensene til landet.
I det nye huset til besteforaldra.
Det skrivast at.
Fleirtalet av pensjonistane.
Hennes oppfatning.
Eg minnast barndommen min.
I det offentlige helsevesen.
Noreg sin statsminister.
Eg synast.
Noko må gjerast.
Passasjerane på toget.
Frå samfunnet si side.
I dei dårlige tidane.
Størrelsen på øya.
Menneskja skildrast slik.

Omsetjingsoppgåver.
5. oppgjeret.

Hatet mot nazistane låg dypt hos folk etter krigen, særlig mot nordmenn som samarbeidet med okkupantane. Mange venta ikkje på rettsoppgjøret, men tok saka i eiga hender. Medlemmer av Nasjonal Samling (NS) ble rundjult, ”tyskartøser” snauklipt. Noko månadar etter frigjøringa 8. mai 1945 hadde likevel myndigheitene igjen kontroll. 92 000 sakar om landssvik ble etterforska, og omtrent 55 000 nordmenn ble dømt til bøter, fengsel eller døden i årene fram til 1951.

Frå manden som skulde stelle hjemme

I tekst frå 1899 er svært preget av dansk skriftspråk. Alle substantiv ble skrevet med stor bokstav, noko som ble forandra når ein kom til tekst B som ble utgitt i 1907. Både i tekst A og B blir å skrevet som aa. I disse tekstane blir de mjuke konsonantane b, d og g brukt. Kjærnet har blitt til Kjernet. I utdraget frå 1907 kan ein sjå at Knud Knudsens prinsipp begynnar å slå gjennom.

Frå tekst A og B til tekst C som ble utgitt i 1917, ser ein at ord som i 1899 og 1907 gik og fik har fått dobbelkonsonant. Ein ser også at i 1917 at fleire av orda med aa som naadde og haanden har fått å, nådde og hånden. Orda blir tydelig meir fornorska, øltønden er blitt til øltønnen. Dei fleste mjuke konsonantane er blitt tatt bort.

I 1938 som har radikale formar er teksten blitt enda meir fornorska, eller blitt om til nynorsk. Øltønnen – øltønna, glemte- glømte, kjernen- kjerna og smattet- smatta. Ein ser at orda har fått a- ending i bestemt eintal. I utgåva frå 1938 som er skrevet på tradisjonelle formar er mange av orda lik ending som dei i utgåva frå 1917. Kjernen- kjernen, glemte- glemte og hånden- hånden.

Spania 1937

Av Arnulf Øverland

Diktet har bakgrunn i borgerkrigen i Spania i 1936 – 1939. Krigen var preget av stor urettferdighet og dette var noe Arnulf Øverland ville få frem i lyset. Krigen brøt ut etter at en kommunistisk regjering vant valget. Opprørene gikk til opprør mot regjeringen med Franco i spissen med hjelp fra ”nøytrale land”. Flere land fordømte opprøret og ga humanitær hjelp, men ikke militær støtte.

1: Hva får du vite om borgerkrigen i Spania i dette dikte?

Jeg får et inntrykk av at borgerkrigen er grotesk og urettferdig ovenfor folket. Jeg får også en følelse av at det er mye ødeleggelse. Det trygge som fattigfolket før kunne vende seg til, var ikke lengre som det engang var siden kirken og presten var på opprørerens side.

2: Hva og hvem er det jeget kritiserer, og hvem sympatiserer han med?

Jeget i diktet kritiserer egentlig begge partene, men mest Franco og diktaturet. Vi ser det allerede i første strofe en krass kritikk da dikteren skriver at fedrelandskjærlighet er å herje sitt eget land ved hjelp av en fremmed hær. I andre strofe forteller Arnulf om prestene som støtter Francos ideer og sviker fattigfolket som før stolte på dem. Mens i tredje strofe forteller han om hvordan de fattige bøndene i Spania ønsket egen jord, men Franco ville ikke ha noe av det. I fjerde strofe beretter han om hvordan Franco hentet hjelp fra de ”nøytrale landene”. Som utstyrte han med våpen og militært mannskap. Femte strofe er et spark mot landene sto utenfor og så på dette skje, uten å gripe inn. Arnulf Øverland sympatiserer med folket og regjeringen.

3: Hva mener Øverland er årsaken til at land vil holde på nøytraliteten?

Han mente at årsaken var feighet. For de var redd for å bli innblandet i en stor krig, slik at deres fred ble brutt. Og kanskje var de redd for å få fiender.

4: Finn eksempler på ironi.

Hele diktet er skrevet i en ironisk tone. Eksempler på det er: ”Det er å slakte folk ned!
Det er å elske sitt land!”, ”At Jesus er glad i kanoner, det fikk vi se på ny!”, og når han omtaler Tyskland og Italia som nøytrale tropper er det også et tydelig tegn på ironi. Hele siste strofe er ironisk, det kan man spesielt se på den siste setningen. ”Endelig kan vi føre krig – uten at freden krenkes!”

5: Hva kan menes med ”nøytrale tropper”, når du vet at de nøytrale landene ikke sendte tropper til Spania?

De fleste landene sendt ikke tropper til Spania, det var fordi at de tenkte at de ikke skulle tilføre våpen eller militærstyrke. Og med det bli en mildere krig. Men Tyskland og Italia sendte både soldater og våpen, det førte til at en stor skjevfordelig til Francos fordel.

6: Diskuter hvordan dette diktet kan brukes som historisk kilde.

Dikteren er veldig partisk, dermed får vi kun et syn av saken. Men noe av det han sier er historisk riktige som ikke er partiske, slik som for eksempel at prestene tok Francos parti.

Arnulf Øverland

Arnulf Øverland ble født 27. April 1889 i Kristiansund og døde 25. Mars 1968 i Oslo. Han var forfatter, riksmålsmann og lyriker.

Arnulf ble født i Kristiansund, men vokste opp i Bergen i fattige kår. Far hans døde da Arnulf enda bare var et barn. Arnulf, hans to brødre og moren flyttet til Oslo da han var tolv år gammel. 22 år gammel var han uheldig, og fikk tuberkulose og ble lagt inn på et sanatorium på Kongsvinger. Samme år debuterte han som forfatter med samlingen ”Den ensomme fest”. Arnulf Øverland ble sentral innen diktning i mellomkrigstiden i Norge, og da særlig i det kommunistiske tidsskriftet ”Mot Dag”, og han stilte seg svært negativ mot nazismen. Dermed forlot han det kommunistiske ståstedet i løpet av ’30-tallet, og det på grunn av Stalins politikk i Sovjetreligionen.

Øverland ble i ’33 tiltalt for blasfemi etter foredraget ”Kristendommen, den tiende landeplage” han holdt i Studentersamfunnet i Oslo, etter annmeldelse av Menighetsfakultetets professor Hallesby. Arnulf ble imidlertid frifunnet, og er per dags dato den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge.

Mens 2. Verdenskrig pågikk skrev han en rekke kjente motstandsdikt. Arnulf ble arrestert i 1941 og satt i Møllergaten 19, Grini og Sachsenhausen, men overlevde. Han spilte også en markant rolle i den norske språkstriden, men det var etter annen verdenskrig. Han var da formann i riksmålsforbundet, og senere i forfatterforeningen.

Av Sunniva, Marielle og Jørgen.

Analyse av Henrik Ibsens "Et dukkehjem".

Henrik Ibsens ”Et dukkehjem” ble publisert 4. Desember 1879. Stykket handler hovedsakelig om forholdet mellom Nora og Helmer og hvordan de får til å leve sammen. ”Et dukkehjem” ble til i en kvinneemanipasjonens kamptid, i en tid da diskusjonen om kvinnens stilling i samfunnet var et stående tema i den offentlige debatt.

Hovedhandlingen handler om ekteparet Nora og Torvald Helmer. Nora er hjemmeværende og Torvald har akkurat fått ny jobb som banksjef. Nora lever i en urealistisk verden, for faren og Torvald har behandlet henne som et lite barn, men hun ville bevise at hun kunne gjøre nytte av seg og lånte mange penger på uærlig vis for å redde Torvald, som ikke engang visste han var syk. Nå har fortiden innhentet henne og sannheten truer med å komme frem.

Teksten starter in medias res. Det antydes i begynnelsen at Nora kommer til å få problemer utover i teksten, da hun allerede i begynnelsen innrømmer å ha forfalsket farens underskrift i forbindelse av et lån. Stykket er delt inn i tre akter.

Handlingen foregår over et døgn, og det hele er kronologisk oppbygd. Stykket har en hovedhandling som er bygd opp rundt Nora.

I første akt får vi presentert hvem som er med i skuespillet og hvor handlingen foregår, altså eksposisjonen. Handlingen er delt opp i tre akter. I første akt får vi presentert problemet, det bygger seg opp i andre akt og i tredje akt topper konflikten seg, ved at Nora ikke får tak i brevet som avslører hennes mørke hemmelighet. Konflikten presenteres gjennom dialog mellom Nora og Fru Linde, når at Nora sier hun har en gjeld. Intrigen settes i gang når Krogstad begynner å true Nora med å avsløre gjelden hennes, i første akt. Som i de aller fleste stykker Henrik Ibsen, blir det også her brukt retrospektiv teknikk. Selve rota til problemet ble laget for lenge siden. Spenningen når toppen når Helmer leser brevet og publikum ser reaksjonen. Vendepunktet kommer da han finner et nytt brev som innholder gjeldsbeviset. Dermed tror vi at alt skal bli bra og de får en lykkelig slutt, men Nora reagere på en annen måte enn hva man hadde forventet. Nora ser på Helmers reaksjon at han bare ser på henne som en pyntegjenstand. Det ender med at Nora forlater ham og barna, som da er løsningen.

Man får høre at Nora nevner ”det vidunderligste”, med det mener hun at Helmer skal respekter henne og se på henne som et ordentlig menneske. At han skal se at hun lånte pengene for hans skyld, selv om hun viste at det var ulovlig. Altså gjorde hun det av kjærlighet for sin mann og det var dette hun ville han skulle se. Stykket avslutter i en åpen slutt, siden man ikke får vite hva som vil skje med noen av dem i framtiden, om dem noen gang kanskje vil finne tilbake til hverandre.

Et dukkehjem er det første norske verk som bygger på borgerskapet i en tragedie. I tidligere tilfeller hadde kvinnene i det borgerlige samfunn vært tilsidesatt, umyndiggjort og hemmet av vaner og vedtekter. I Ibsens stykke kommer det til en håpløs konflikt mellom kvinnen og det bestående mannssamfunn. Nora er utad idealhustruen etter datidens normer. Hennes oppfatning av samfunnet med dets lover og regler er umoden og har uvanlig lite grunnlag i virkeligheten. Faren og ektemannen behandler henne som et ikke tenkende barn begge to.
Disse trekkene i boken vektlegges i stor grad, at tragediene ender i oppbrudd og at verdier går til grunne. Verden raser sammen for Nora fordi hun endelig er trofast mot det beste i seg selv. Hun seirer i nederlaget. Hun er nå på vei til å bli seg selv, viser framover mot en friere, sannere menskelighet i et sunnere samfunn. Nora svinger gjennom hele stykket mellom ytterligheter i håp/angst, lykke/fortvilelse, drøm om det vindunderligste og skarp virkelighetssand. Hele tiden på vei mot den nye Nora. Nora vokser seg helstøpt fra scene til scene. Noras mann Helmer behandler Nora på lik linje som hennes far, som en pyntegjenstand og uten egne meninger. Helmer kaller sin frue til stadig gjengang for hans lerkefugl og ekorn, noe som symboliserer deres forhold på en ”barnslig” måte. Helmer legger aldri tvil på at han misliker Noras lettsindige forhold til penger, i juletiden er han til og med engstelig for at hun skal spise kaker og godteri uten at han har latt henne få lov til det. Helmer ønsker å ha kontroll over alt Nora gjør. Dette beskriver miljøet i ”et dukkehjem” bra, at Nora blir behandlet som ett lite spedbarn hos både hennes far og mann. Dette forfølger Nora gjennom hennes oppdragelse, og Nora lever med det inntil det motsatte blir bevist, og det blir det.
Thorvald Helmer er gift med Nora Helmer og de har 3 barn. Hele skuespillet foregår i hjemmet til Thorvald og Nora. Handlingen foregår rundt jul. Thorvald er sjefen i huset og behandler barna og Nora som sine egne dukker. Han er en høyt respektert foretningsmann, og er veldig opptatt av å ha et godt rykte, han liker ikke å låne penger. Thorvald er en ganske egoistisk mann, han tenker først på seg selv og så på andre. Thorvald bestemmer over Nora, han sier hva hun skal gjøre og når hun skal gjøre det, nora skal bare være vakker og deilig. Han er akkurat blitt forfremmet til sjef i aksjebanken. Dette er første julen de har godt med penger. For kort tid siden var Thorvald syk, og var på helsereise til Italia. For å få finansiert dette må Nora låne penger, dette gjør hun av sakfører Krogstad, men Thorvald tror det er av faren. Spenningen i huset stiger betraktelig utover i skuespillet. Deres gode venn og doktor Rank forteller Nora at han er dødssyk. Det er flere underlige besøk av sakfører Krogstad utover i fortellingen. Thorvald vil sparke sakfører Krogstad og gi hans stilling til Fru Linde, en barndoms venn av Nora. Nora prøver febrilsk å overtale Thorvald til og ikke sparke Sakfører Krogstad, fordi Krogstad truer med å fortelle Helmer at det er han som pengen er blitt lånt av. De siste timene i stykke er veldig hektiske, Nora prøver å holde Helmer unna breve fra Krogstad, og tilslutt får helmer tak i brevet, reaksjonen hans er ved det første veldig intens, han blir kjempe sur. Utover i stykket forandrer Nora seg veldig og hun finner ut til slutt at hun ikke hører hjemme hos Helmer og velger å flytte fra ham.

Temaet i ”Et dukkehjem” er kvinneundertrykkelse og det var et av temaene realistene ofte tok opp i verkene sine. Kvinneundertrykking og kvinnens dårlige stilling i samfunnet var svært populært å skrive om i den tiden, fordi realistene ønsket å skrive tendensromaner der de gjerne ville tvinge sine syn med i samfunnsdebatten ved å skrive bl.a. dramaer om nettopp kvinnens stilling i samfunnet, moral/dobbeltmoral og klasse-/generasjonsskiller. Tematikken var gjerne konflikten mellom individ og samfunn.

Personlig syntes jeg at Et dukkehjem er et utrolig gjennomarbeidet stykke som er mye mer en det jeg kan gjengi her. Ikke nok med at det er gjennomarbeidet, men det er like aktuelt i dag som det var for over 100 år siden. Siden det er umulig å gjengi alle sidene ved samfunnet som skildres i et dukkehjem, må jeg holde meg til de klareste:

1. Det mannsdominerte samfunnet blir klart skildret i Et dukkehjem.

2. Kvinner er pynte- og lekegjenstander. Kort sagt, de er ikke mer enn dukker i sine egne dukkehjem.

3. En annen ting som er verdt å nevnes er at kjærligheten i slike dukkehjem kun er overfladisk. Det er en greie som skal få en velstående person til å se skikkelig ut og kjærlighet kan lett byttes ut mot ærbarhet.

Det siste som må gjøres rede for er dobbeltmoralen i samfunnet. Helmer synes for eksempel at Noras dokumentforfalskning er helt greit når han finner ut at ingen får vite om det, men hvis det hadde lekket ut hadde det vært helt uakseptabelt. Det er nettopp der dobbeltmoralen er skildret godt.

Ellers er det ikke mer å si enn at alle burde lese dette stykket, eller se filmatiseringen. Den er et prakteksemplar av at Henrik Ibsen var en svært smart mann som skrev gode, realistiske og aktuelle stykker både for datiden, nåtiden og fremtiden.

Jørgen, Marielle, Reidar og Sunniva